I Askefast møter vi ti personer, som alle befinner seg i et maltraktert landskap. 

Rundt dem smeller det som kan ligne på bomber, asken har limt igjen øynene deres, omfavnet strupehodet og fylt lungene. 

Bare vannselgeren har vann, men ingen har råd. 

I det fjerne sildrer Trevifontenen i Roma, håner dem. 

Bare én har valgt å komme hit, for å hjelpe, men hva kan hun egentlig gjøre? Det er ikke hun som har makta. 

Ingen av dem har det, de er offer i en tilværelse de ikke lenger har kontroll over. 

Tulipanene som en gang dekket hele rådhusplassen, er dekket i støv og aske, ingen husker lenger hva slags farge de hadde. 

Tre jenter roper etter mamma, men får ingen svar, to venner klamrer seg til hverandre under det som en gang var en benk og tre har mistet kraft, blikk og stemme.